Mona og Janne er bestevenner. De hadde lagt bak seg en lang planlegging av hytteturen . Tåken lå lavt nede ved sjøen og sjansene for å gå seg vill ble større og større jo lengre de gikk .

Marielle

Da de endelig var fremme med den brune tømmerhytta, var det blitt veldig sent . Hytta var iskald og det var ingen ved å finne . De krøp i seng i håp om at morgensolen var sterk nok til å varme opp hytta .

Neste morgen var hytta varm . De spiste frokost før de gikk ut på leting etter rekved . Noen meter fra hytta fant de litt men det var ikke mye å skryte av . De gikk inn igjen for å spille litt ludo.
Da de var midt i spillet hørte de en kraftig "pang" lyd .

"Hva var det ?" utbrøt Mona .
"Det er jo noen som skyter "sa Janne .
Plutselig hørte de to til . De sprang bort til vinduet og så ut, men der var det ingen.

Det ble kveld og de krøp i seng i en viss uvitenhet om hva som foregikk utafor hytta. Mona sovnet fort , men Janne fikk ikke sove. Klokken tikket i vei og var snart over 3 . Hun hadde lest en hel bunke med Donald blad , men fikk ikke sove.

Hun gikk ut i stua , mens Mona lå og små snorket . Da hun kom bort til stuevinduet, begynte marerittet . Midt ute på skjeret stod det en mann i svart frakk og ropte etter hjelp . Janne ble redd , hvem i all verden står på et skjer midt på natta . Hun løp inn på rommet igjen for å vekke Mona.

"Hva er det ?" spurte Mona som fort så at det var nor galt i ansiktsuttrykket hennes .
"En mann står ute på skjeret og det ser ut som han er skadet !!" sa Janne opphisset.

Hun dro med seg Mona ut til stuevinduet.
"Men herregud der er jo ingen . Det er jo bare en av de dårlige tøysestrekene dine !!" sa Mona og begynte å gå inn på soveværelset igjen.

Til slutt fikk nå Janne dratt henne med ut for å sjekke,for hun var overbevist om at hun ikke tok feil. Under hytta la det en liten robåt . De dro den ut på vannet og begynte å ro ut mot skjeret . De rodde rundt skjeret , men så ingen.

"Dette er jo sinnssykt, Janne !! Her sitter vi ute på havet midt på natta og du er i ferd med å bli senil !! " skjelte Mona .
"Nei , det var en mann her " Brølte Janne .

Stemningen var skummel, men Mona var ikke redd, så hun gikk med på å ro rundt en gang til .
Da de nesten var kommet rundt var det noe som plutselig dunket i båten under den .
"Hva var det ??"utbrøt Mona som var begynt å bli litt redd.
Janne lente seg forsiktig over kanten på båten for å se etter. "væææææææ" ropte hun .

Mona snudde seg brått . Der rett framfor dem fløt det en død mann med svart frakk. Begge hylte . Mannen hadde blod over alt og tre skudd i hodet . Plutselig åpnet mannen øynene de var blodrøde . Han grep fatt i båten og etter Mona . De hylte
bare høyere og høyere ,pulsen slo fort og hjertet satt som støpt i halsen.

Mona fikk tatt seg sammen og slått mannen vekk fra båten men kleppen . De rodde fort inn til land og sprang opp til hoved veien . De snudde seg og så at mannen lå livløs og fløt i vannet . De tok syklene sine og syklet så fort de bare kunne inn til byen. Det hadde aldri vært så godt å komme hjem igjen synes de . De fortalte alt til foreldrene og Mona begynte å gå på terapi etter sjokket .

Noen uker senere fant politiet en død mann ved hytta, med lik beskrivelse som jentenes ved hytta . Og folk som dro forbi kunne stadig vekk høre skudd og nye menn ble funnet . Etter det var det ingen som dro dit . For det var ingen som turte .