Linn og Hafsteinn har skrevet eventyr sammen.  Nedenfor kan du lese resultatet.  Linn fikk i oppgave å skrive innledninga.  Når det var gjort, sendte hun denne til Hafsteinn som i løpet av få dager har laget siste del av eventyret.

Det var en gang en jente som bodde østen for sol og vestenfor måne.  Hun ønsket seg sånn en mann som hun kunne bli gift med.

Etter hvert som tiden gikk, ble jenta mer og mer engstelig fordi hun ikke fikk seg en husbond. Til slutt tok hun motorsykkelen sin og suste av gårde i full fart, nå skulle hun virkelig gjøre sannhet av å gifte seg, tenkte hun for seg selv.

Nå måtte hun gjennom grensene mellom landet hun selv bodde i og nabolandet. Det var sikret med vakter og store porter. Jenta kledde seg ut som handelsreisende for å komme gjennom landet.

Hun kjørte innover landet med motorsykkelen. Plutselig dukket det opp en merkelig skapning. Jenta stoppet motorsykkelen og spurte den merkelige skikkelsen:  "Hvem er du?"

Figuren svarte: "Jeg er en fantasifigur, jeg vil hjelpe deg med å finne en kjekk mann!" For det er vel det du er på utkikk etter? fortsatte denne merkelige figuren.

Jo, det er det, svarte jenta. Da skal du gå til det store hvite huset der borte, der bor en høy, mørk mann som er veldig rik og har rød sportsbil. Han leiter også etter en dame han kan gifte seg med, var fantasifiguren siste ord og vips så var han borte.

Jenta gikk dit fantasifiguren hadde pekt. Hun ringte på døra og der kom en høy, mørk og kjekk mann ut og sa "Hei, hva vil du?"
Da svarte jenta at hun var på jakt etter en mann. Manen svarte at først måtte hun svare ham et spørsmål.

"Hvilket spørsmål er det?" spurte hun. "Du må si meg hvor og hvordan du fikk det nydelige smykket ditt", sa han. Hun svarte at hun hadde fått det av en mann hun hadde møtt på en reise.

Han hadde sagt at hvis den andre delen av smykket ble koblet til den delen hun hadde, ville smykket bli en nøkkel som passet til alle nøkkelhull i hele verden.

Da tok plutselig mannen opp den andre delen, men da han skulle til og koble delene sammen,  kom ei kråke som stjal biten som mannen holt på.  De så at kråka fløy til det skumle sorte slottet i fjellet ovenfor huset som manen eide.

Både mannen og damen ville jo at smykkene deres skulle bli en nøkkel, så de dro av sted på hvert sitt kjøretøy og stoppet ikke før de hadde kommet fram til slottet.

Da de kom fram, så de at kråka ga eieren sin, den sure Petter Alv, mannens bit av nøkkelen. De listet seg inn i slottet og gikk opp og ned, til høyre og til venstre, helt til de snublet over den sure alven helt øverst oppe i det høyeste tårnet.

Nå ble alven ende surere enn han noensinne hade vært og skrek: "Jeg tipper dere er her på grunn av den andre delen av smykket, men ett skal dere vite, og det er det at den gir jeg aldri bort."

Da stod mannen opp og sa: "Vel vel vel, jeg har eid denne delen i mange år nå, og jeg gir meg ikke før jeg får den tilbake." Så tok mannen og sparket til alven som stod på kanten av stupet.

I det alven falt ned, mistet han nøkkelen, men selv fløy han ned til det varme stedet hvor han kom fra. Mannen tok opp nøkkelen og spurte damen om hun ikke ville gifte seg med han. Det ble stille ei stund før hun sa: "Ja, det vil jeg gjerne".

Plutselig forvandlet det skumle slottet seg som i alle andre eventyr, til et hvitt og kjempefint slott. Etter ei stund holdt de et kjempestort bryllup.

Snipp snapp snute så var eventyret ute.

Skrevet av Linn og Hafsteinn!