Det var sommerferie, Janne og jeg dro opp på hytta til Janne og hennes familie.

Nå er jeg og Janne endelig kommet til hytta. Vi klarte og overtale moren og faren til Janne om at vi er store nok til å dra alene.
I morgen skal vi se oss litt rundt og kanskje dra på stranden.

I dag har vi bare slappet av på stranden. Det er nesten ingen andre nede på stranden eller i nærheten. Det var bare to, tre andre der, når vi var der.

Det skjer ikke så mye rundt her. Vi har badet og solt oss i hele dag.

Dagen i dag var som et mareritt. Da jeg og Janne dro ned på stranden, var det kjempe masse mennesker der. Alle sto og så ut i vannet.

Da vi klarte å komme oss gjennom folkemassen og frem til vannet,
så vi en jente som lå på magen livløs i vannet. Ingen gjorde noe, alle sto bare og så på jenta som låg ute i vannet.

Alle menneskene som sto rundt var så rare. De var helt blek i huden, mens håret var sort som natten. Og alle hadde sorte "tunge" kapper på seg.

Når vi begynte og spørre om de hadde ringt til politiet eller sykehuset fikk de rare utrykk i ansiktet og ristet på hode. Jenta som lå i vannet var like blek som dem, og hadde akkurat det samme sorte håret og kappen.

Jeg begynt og vasse ut i vannet mot jenta, og Janne fulgte etter.
Vi hadde ikke tid til å se oss tilbake. Da vi kom frem til jenta, snudde vi henne rundt, og begynte å sjekke  pulsen, men vi fant ingen. Så snudde vi oss for å rope til   menneskene, at de måtte komme og hjelpe oss, men da var stranden tom.

Vi så oss rundt, ropte og skrek, men ingen så vi, og ingen svarte. Hele tiden mens vi var hos jenta, var det så grunt, at vi kunne vasse, men nå ble det bare dypere og dypere, for hvert minutt som gikk.

Vi begynte å gå mot land.  Når vi snudde oss et lite øyeblikk, mot jenta, kunne vi ikke se noe strand heller.
Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, og nå var det blitt så dypt at vi ikke kunne føle bunnen lenger. Vi begynte å svømme. Da vi hadde svømt en stund, så vi bak på jenta, men da var hun ikke der lengre, da var det bare en trestokk, vi slepte på. Vi hylte begge to, og slapp stokken.

Da  vi hadde sluppet den, ble det plutselig grunt, og vi kunne se strande, da vasset vi land. Da vi endelig kom på stranden,
sprang vi opp på hytta og pakket sakene våre, så dro vi hjem.

Etter denne sommerferien har jeg og Janne gått mange år i terapi, og vi drar aldri på ferie alene.

Gjennom denne tiden med terapi har vi fått vite at en jente druknet vad denne stranden for mange 100 år siden.