Den grå festningen begynte å skinne i det sola kom fram.

De hadde også våpenskjold som de holdt foran brystet. Livet begynte å våkne I byen. Kongen også. Han måtte ha en liten "DUSJ", så han sto opp. Bøtta ventet på ham hver dag klokken 6:30.   "Det er jo ikke ro å få!" sa han grinete.

Alle i byen hilste på hverandre og smilte… Alle hadde noe å gjøre. Ingen så på TV eller stappet I seg potetgull. Presis klokken 6 var alle våkne.

Det var en varm og lys dag! Sola skinte!

En liten tykk og lav mann hadde med seg blomster og var så kry. Han plundret med å få til at blomstene skulle se så fine ut. Hvem tror du han ville gi dem til? Han het Bjørn. Han stoppet ved hjørnet. Der sto det ei høy og søt blondine. Hun smilte litt; Bjørn likte det. Han ga henne blomstene. Han ventet på et kyss…som aldri kom. Hun dro av sted til mamma for å fortelle det. Men der fikk hun bare kjeft.

Når fuglene har kommet,
og blomstene har blomstret,
så har sikkert hjertet ditt falt for
en viss skjønnhet.
Alt vitner om glede,
og sola skinner ned,
på meg som laget gjerdet
og synger helt i fred.