Dimitri så seg i speilet. Idag var han 16 år gammel. Han hadde kort svart hår og brune øyne.

Han gledet seg veldig. Endelig var det den 6 januar. Dagen da Jesus blei døpt. Alle de som heter Fotis eller Fotini har navnedag til minne om lyset. De kaster korset i havet sånn at vannet blir velsingnet. Om en time så skulle han til brygga.

Han tok på seg den nye røde badebuksa under klærne. Utappå så tok han på seg den ny dynejakke som hadde fått til bursdagen. Ute var det iskald vind. Mora hans var veldig stolt av ham.

På brygga var det masse mennesker. Der var også presten med korset. Dimitri håpet at han skulle få tak i korset i år. Presten skulle knyte et tau rundt korset og kaste den i havet. Men bare en ville få tak i det. Da skulle det være et skole korps som skulle spille og alle skulle gå i tog opp til kirken. Han tenkte på mora hans som skulle være der og vente på ham med klærne og et håndkle. Da skulle presten velsigne ham og legge fra seg korset ved siden av et bilde av Jesus.

Dimitri tok av seg klærne. Han prøvde å stå helt foran på brygga. Det var 5 andre gutter der også. De var sikkert spent hvordan det skulle gå.

"Velsignet være korset! Velsignet være havet! Velsignet være guttene!" ropte presten.
Så kastet han korset veldig langt. Med en gang korset traff overflata, stupte guttene ut i det iskalde vannet. De svømte om kapp og dykket under for å være førstemann å få tak i korset.
Men hvor blei det av korset? Tauet lå og fløyt der i vannet. Knuten hadde gått opp.
Det var for seint. Korset hadde sunket til bunnen. De dykket i timesvis men fant det ikke. Alle var veldig overrasket. Korset var over 1000 år gammelt og det hadde forsvunnet for alltid.