Tsagaan sar - "hvit måne"

Tsagan sar

Du merker det på folket, det er en hektisk stemning som vi ikke har merket tidligere, omtrent som ved vår julefeiring.

Folk snakker om Tsagan sar, og du merker at det blir litt mer fortettet stemning etter hvert som den nærmer seg.

Tre naturfenomen

Tsaagan sar er nyttår etter månekalenderen. De regner tiden ut fra tre naturfenomen, månen sin rotasjon rundt jorden, jorden sin rotasjon rundt solen, og det at Jupiter bruker 12 år på en rotasjon rundt solen. Dette deler de opp i 12 tidsperioder med 12 ulike dyrenavn. Slik at i år ønsker de kanin året velkommen. Tidspunktet for tsaagan sar avhenger av månefasene, men vanlig vis er det mellom slutten på januar og begynnelsen av mars.

Hva som er bakgrunnen for å kalle det hvit måne, er noe de lærde strides om. Noen hevder at det stammer fra ordet tsaga (cottage cheese) fordi det er vanlig for mongolerne å spise mye slik ost og andre melkeprodukter i det nye året. Andre mener at det kommer av at hvitt symbolisere glede og hellighet i den mongolske tradisjonen.

En familiehøytid

Nytt år er en familiehøytid, det å besøke slekt er viktig. En skal vise respekt for de eldre. Det er viktig å besøke den eldste i slekten og den eldste på arbeidsplassen. Hadde en sett dette i fugleperspektiv ville en ha sagt at det er folkevandring, fest og mat.

I byen ser en det spesielt godt, det er mye folk i gatene og det er mange biler. Spesielt merker en det med at det er stor trafikk inn til blokkene. Du ser det og på bussene. De bussene som går er tettpakket av folk, og det er mange som står ute og dytter for å komme med.

Fulle biler

Vi er på vei ut til det første Tsaagan sar besøket. Full bil - det dukker alltid opp noen som skal være med. Det er relativt tidlig, vi har flere besøk på programmet i dag så det nytter ikke å sove frempå.

Det er kaldt og det er mye løs snø på veien, ikke det at det snør så mye, men den snøen som er her flytter på seg hele tiden, det har tydelig vis blåst i natt. Brøytebiler er en nærmest ukjent oppfinnelse, vi har aldri sett noen i gatene.

Det å rydde gatene i byen blir gjort for hånd. Dersom det er is hakker de løs med jernskraper og så feier de bort med en soplime. Er det mye snø, laster de det på lastebiler med spade. På landsbygda får en bare kjøre på det som er. Ingen brøyter.

Viktige tradisjoner

Over dørstokken med høyre fot, etter å ha kommet fra det sterke sollyset virker det nesten mørkt i geren. Høysetet er på den andre siden av geren, lengst vekke fra døren. Det er tydelig at denne familien legger litt vekt på tradisjoner. Her skal det hilses etter alder og rang.

Det er en spesiell hilsen for denne høytiden - Zolgolt . En hilser med å holde begge hendene frem. Den yngste skal holde hendene under den eldstes hender for å symbolisere at de unge vil ta et ansvar for å "bære" de eldre og den yngste hilser med "Amar baina uu" som betyr noe slik som "har du fred og ro?".

Mamma, hvorfor lukter de på meg?

Under hilsenen kysser en på begge kinna. Noe som medførte følgende spørsmål fra vår yngste "mamma hvorfor lukter alle på meg?".

Gaver

En gir også en gave når en hilser. Gaven gis til eldste person i huset, og denne sørger for fordelingen mellom familien etterpå.

Varm drikke - hva en blir budt er litt forskjellig. Mest vanlig er tsote tse, men her er det varm melk.

Klesdrakt

Den mongolske nasjonaldrakten "Deel" har et overlappende tøystykke over brystet. Dermed blir det en fin lomme. Noen av mennene stikker hånden inn i denne lommen og henter frem en tøy pose, omhyggelig pakker de ut snusflasken. Den blir sendt fra eier til en person så tilbake til eieren. En merker fort at her er en på tynn is. Det er tydelig vis noe en ikke har grep på. Det er godt at vi har tabbe kvote, og at noen tar jobben med å lære oss hvordan en gjør det. Ta imot med høyre hånd, hold slik rundt flasken, å å å å å ikke tommelen på korken…….

Delikatessen sauehale

På bordet står "tårn" av brød med sukkertøy mellom og store fat med kaldt kjøtt. Det blir delt opp og budt fram. Tradisjonene og skikkene er forskjellig alt etter hvilken plass en kommer fra.

Rammen rundt blir og lagt ut fra hva en har råd til. I mange områder er det kokt sau som er på plass på bordet. Bakparten av sauen --- og så det viktigste av alt --- delikatessen --- sauehale. Det er ikke noen norsk, tynn sauehale, men en kort, brei og feit hale. Bare fett - ….. men det er visst noe som skal fortæres på slutten av høytiden.

Kaldt kjøtt, salater og varm drikke. Men det er buuz (uttales bååts) som er hovedretten. Kjøtt fyll innepakket i en pakke av mel deig. De har forberedt seg lang tid i forveien mange lager på tusenvis av disse til høytiden. Fire - fem tusen er ikke unormalt. Så blir de lagret ute i kulden og hentet inn ved behov. Dersom det blir mildvær under tsaagan sar er det en krise under oppseiling. En rask dampkoking og de er klar til servering. Alle skal ha buuz, helst mange.

Folk kommer og går under tsaagan sar og det er ikke nødvendig å være lenge, en time eller to er det som kreves. Men ingen går før de har fått buuz. En annen tradisjon er at alle får en liten gave når de går.

Når vi gjør oss klar til å reise er det flere som vil være med inn til byen. Det har tydelig vis vært kaldt å sove i geren i natt med vind og snødrev inn på gulvet.

De eldste bestemmer

Nytt besøk og ny hilsnings seremoni, nye snusflasker som skal rundt, mer mat og mer varm drikke. Litt forskjell er det likevel - på bordet foran mannen i huset står vodka flaskene. Vodkaen er del av seremonien for mange, mange plasser sjenkes det ofte og tradisjonelt skal det skåles tre ganger. Med mange besøk kan det bli mye å drikke for mange. Her ligger tradisjoner og forventninger , og det er den eldste som bestemmer.

Hårklipp

Dersom du liker å planlegge og få ting gjort på rett tidspunkt, bør du se deg om etter en annen plass i verden enn Mongolia. Vi fikk invitasjon til hårklippe seremonien på fredag klokken 11. Opprinnelig hadde de tenkt mandag, men det ble flyttet. Så ny kontraordre, seremonien skulle være mandag klokken 17.00. det skal vi få til med å flytte litt på en planlagt reise. Lørdag kveld ringer telefonen - hårklippe seremonien blir søndag klokken 9.30, dermed rekker vi å gå på møte klokken 11.00 - send beskjeden videre.

Klokken 09.30 er det bare utlendingene som er dukket opp. Vertsskapet er rolig og avslappet. Beste tiden for hårklipp er fra 10.30 til 10.40. Håret må klippes før 11.30. Hårklipp seremonien er første gang en klipper håret til et barn. Det er litt forskjellig når den gjennomføres, men denne krabaten var to år. Noen plasser er det visst tradisjon at de er tre og fire år også, avhengig av om det er jente eller gutt….

Geren

Sett dere ned, ta litt te ……. Geren er større enn det som er vanlig. Litt romsligere, det vil si litt større diameter …. I tillegg viser det at den som bor her er en praktis mann. Døråpningen er litt utvidet og det er lagt inn små ruter på hver side av døren slik at det kommer inn mer lys enn det som er vanlig. Ovnen som står midt i rommet er kraftigere laget enn det som er vanlig.

Kona tar av en plate fra toppen av ger ovnen, fyller på med kull og setter pannen nedpå. Et par liter vann og god fyr - her skal det bli mer te. Så blir hun borte ei kort stund og kommer tilbake med en hammer og noen store hvite klumper. Tre av klumpene forsvinner opp i pannen - resten i et spann ved siden av. Det er melk som hun har hentet ute i den naturlige fryseboksen. Så et par spiseskjeer med salt og til slutt et dryss med te. Alt dette kokes opp og nasjonaldrikken tsote tse er klar til nye gjester.

Det blir god tid til å se seg rundt. Gerene er sirkel formet og den blir satt opp slik at døråpningen alltid vender mot sør. Midt i rommet er det to søyler som holder oppe en sirkel formet trekonstruksjon. Fra denne går trespiler som holder taket oppe ut på ytter veggen. Denne ytterveggen er tynne trespiler som er satt sammen i et rutemønster. Dermed får de en lett tre konstruksjon. Dette er skjelettet i en ger. Ut på dette legger de filt som isolasjon og en lerretsduk ytterst.

Midt i rommet står ger ovnen og røykrøret går ut gjennom sirkelen i taket. Over denne sirkelen går det an å dra bort teltduken slik at en kan slippe inn lys. Det gjelder å plassere seg slik at en ikke får solen rett i øynene. Tre senger, en sofa og et par skap står plassert langs veggene. Et par bord og noen trestoler er det også. Et lite fjernsyn - dette er en godt utstyrt ger sammenlignet med mange andre.

Veggene er pyntet med fine tøy i kraftige farger, og tregulvet er fint malt.

En seremoni

Litt om senn kommer flere til, og halvannen time etter oppsatt skjema kan seremonien begynne. Denne seremonien skal ønske barnet lykke og hell og fremgang. En bolle med fet velling og smør på kanten blir satt frem. Den eldste dikker litt av vellingen, gir litt til barnet og skvetter litt i håret til barnet med høyre hånds ringfinger. Deretter klipper han litt av håret til barnet. Dette blir pakket inn i det blå sjalet som er festet til saksen. Så gir han barnet en gave - i det området denne familien kommer fra er tradisjonen penger.

Buuz

Etter hvert som alle gjør sin del av klippingen og gir sine gaver blir frisyren utradisjonell og magen vokser etter som flere pengesedler finner veien innenfor genseren. Etter at alle fremmøtte har klipt avslutter en med at foreldrene og søsken klipper. Deretter er det mer servering ----- buuz. Dampende varme, rett fra pannen lagt i store hauger på serveringsfatet. Det er praktisk mat og det er ikke nødvendig med kniv og gaffel, men det kan være greit med en serviett for det er saftige greier.

Så full fart videre til det andre vi skulle rekke - ca en time forsinket, det gjør trolig ikke så mye for det er lite trolig at de startet presis. Dessuten vet de hvor vi er og at punktlighet ikke er noen utpreget dyd i dette landet.

:-) Familien Larsen i Mongolia