Det vi først og fremst tenker på når det er snakk om media, det er vel aviser, ukeblader, TV, radio og Internett. Men hvordan er disse mediene, og hva forteller de oss??

Det er stadig kamp om lesere og seere. De forskjellige mediene prøver å fange vår oppmerksomhet så godt de kan. Både bilder og tekst skal "selge" – og det er oss vanlige folk som er kundene. Vi kunder er kanskje nysgjerrige, kanskje ute etter de store sensasjonene, kanskje interesserte i faktastoff eller underholdning. Og alt dette skal media dekke.

Hva "forer" de oss så med? Groteske bilder av krig, forferdelige historier om mishandling eller overgrep, skandaler på kjendisfester og den nye hytta til Bjørn Dælie. Vi lesere sluker det rått – og "mediasjefene" tror det er slike nyheter vi vil ha.

Hva så med de "virkelige nyhetene". De som forteller hvordan situasjonen er rundt om i verden. Om matmangel og krig og flyktninger. Drukner de i alle sensasjonene og alle de fæle bildene?

Hva så med de glade nyhetene. Hvor blir de av i all elendigheten. Er det ikke plass til dem? Selger de ikke godt nok? Er ikke vi lesere interesserte i dem?

Derfor er jeg så glad for at vi har vår egen avis – med en globalsk spredning på leserne som både VG, Dagbladet og Se og Hør kan misunne oss. Dessuten er et av måla med Globalnytt å finne gode nyheter. Globalnytt skal ikke selge – derfor kan vi selv være med å bestemme hva som skal stå der, hva vi skal lese.

Derfor er det også viktig at vi leverer stoff til Globalnytt. Stoff som er artig, stoff som skal glede – men også alvorlig stoff, stoff til ettertanke. Men de store sensasjonene, det styrer vi unna. Heldigvis!

Heia Globalnytt!