Å bu i Mongolia går ganske greit.  Familia mi kom til Mongolia den 3. april i 1998  og skal vere her til sommaren 2000.  Pappa arbeider for Norsk Luthersk Misjonsselskap.  Eg bur i hovudstaden Ulanbaatar.  Vi bur i blokk. Overalt er der glasbråt pga religionen, lama buddhisme.  Der er fordi Buddaen skal sjå "glitter" på jorda.  No skal vi feire tsaagan tzaar her.   Det er et nyttåråsfeiringa etter den kinesiske kalenderen.   Det betyr den kvite månaden og folka et mykje melkeprodukt og ein slags kjøtt bollar, bååta.

Om vinteren kan det vere  - 40 grader Celsius og sommer + 40 grader C.

Landskapet utanfor byen er flott.  Mongolia har tre byar.  Eg er glad at eg er nettelevev fordi at då slepp eg å henge etter når eg kjem til Norge.

-Er det vanskeleg å få undervisning på nettet?

-Eg syns det er lett, for nokon tek ut vekeplanen og så kladdar eg svara so skriv eg dei på data og så sender eg dei til han.  Og viss eg treng meir info, so går eg på nettet.

-Hvilke fag liker du best?

-Eg likar samfunnsfag best.  Fordi at eg har lyst å lære om samfunnet andre plassar i verda.

_{- Hvordan er det å ha en lærer som du bare skriver med på Internett?}

_{Det er litt rart å ha ein lærar som eg berre skriv til på nettet.   Men også litt bra så han ikkje ser handskrifta mi.}

_{-Synes du at du kjenner elevane i klassen hans?}

_{-Eg syns eg kjenner nokre av dei, men ikkje alle. Og dei få eg kjenner, kenner eg ikkje godt nok.}

_{-Hvor mange timer bruker du på å være nettelev i uka, tror du?}

_{-Eg trur eg brukar sånn ca. 2 - 3 timar i veka.}

_{-Hva er best med Internett, synes du?}

_{-Eg veit ikkje heilt, men eg trur at det er at der kjem alltid nytt stoff så du kan lese noko nytt kvar dag.}

Eli Anne til avisa Vårt Land onsdag 24.2. 1999.

Lærer Arne Heimestøl har sju elever han aldri har møtt. De bor i Mongolia, Namibia, Hellas og på Island. Avstand er ingen hindring når man er nettlærer!

Hver fredag kveld legger Arne Heimestøl ut et arbeidsprogram til nettelevene sine på internett. Elevene får ti dager på å gjøre oppgavene, som de sender tilbake via e-post.
­ Den største utfordringen som nettlærer er at alt må være skriftlig og veldig presist formulert, sier Heimestøl. -Det er selvsagt også noen tekniske utfordringer, innrømmer han.
Nettlæreren har 24 elever i 6. og 7. klasse på Hedalen skole i Oppland i tillegg til de sju i utlandet. Klassen her hjemme fungerer som vertsklasse for elevene ute. Nettskolen er et forsøksprosjekt i fagene norsk, samfunnsfag og KRL for elever som bor utenlands, er på sykehus eller av andre grunner har liten tilknytning til skoleverket.

Supplement
Nettskolen er ikke bare nyttig for elevene, men er til hjelp også for deres foreldre, tror Heimestøl. De får frigjort tid og blir fratatt noe ansvar i forhold til den opplæringen de plikter å gi barna når disse er utenfor det norske skoleverket. Nettelevene får en tilpasset ukeplan, og det er beregnet at de skal bruke rundt to timer i uka på nettskole-arbeid.
­ Mange av av elevene går på internasjonale skoler med et hardt program. Det er en utfordring for elevene å gå på to skoler og skulle betjene to herrer samtidig, sier Heimestøl.
Han tror nettelevene på mange måter lærer like mye som elevene her hjemme fordi de må skrive alle svar.
­ De nødt til å tenke gjennom det de skriver og dermed lærer de stoffet godt. Men det er ikke lettvint, understreker Heimestøl.
­ Synes du at du kjenner nettelevene dine?
­ Jeg kjenner dem ikke personlig, bare via tastaturet. Nettet kan ikke erstatte personlig kontakt. Det er heller ikke meningen. Nettskolen er et supplement, svarer Heimestøl.

Ved siden av eget nettbibliotek og nettavis, har Nettskolen en «prateside» der elevene hjemme og ute kan møtes for uformell kontakt.
Tidsforskjellene gjør at praten på nettet er lagt til lørdag ettermiddag norsk tid. Det er selvsagt helt frivillig å delta. Mange av vertselevene har tilgang på internett hjemme, eller drar på besøk til en klassekamerat for å være med. Elevene på Hedal mener at de til en viss grad har blitt kjent med nettelevene. For i praterommet snakker   de ikke, de prater.
­ Det er forskjell på det, mener Jostein Lie i 6. klasse på Hedal skole.
­ Hva prater dere med nettelevene om?
­ Masse forskjellig. Været, hva de driver med og sånn, forteller Thomas Vestrom.
12 år gamle Liv Nordby har bare bodd i Norge i to og et halvt år. Hun er født i Sveits, og har siden bodd i Hong Kong og Malaysia. Liv var med på testingen av nettskolen. For henne betydde internett at hun kunne holde kontakt med venninner, noe som ellers ikke ville vært mulig.
­ Å ringe er veldig dyrt, så det er det nesten ingen mulighet til, forklarer hun.

Kortfakta: Norsk nettskole

* Norsk nettskole gir fjernundervisning til norske grunnskoleelever som har lite kontakt med det norske skoleverket.
*Nettskolen er et forsøksprosjekt med fagene norsk, samfunnsfag og KRL.
*For skoleåret 98/99 har Nettskolen elever i seks ulike land i Afrika, Asia og Europa.