L-97 om norsk i 8. klasse

Årsplan i norsk for 8. klasse

Læreplanen (L-97) har satt opp noen hovedmoment om norsk i 8. klasse:

Lytte og tale

I opplæringa skal elevane

bruke språket til utprøvande samtale, blant anna om ansvar og fridom, ærlegdom og svik, om konfliktar og om å vere sakleg og usakleg. Arbeide med innlevande og kritisk lytting, improvisasjon og rollespel
vere med i litterære samtalar med si eiga oppleving av teksten som utgangspunkt
leggje fram fagstoff i grupper eller i klassen, gi og få konstruktiv tilbakemelding
syngje og danse/dramatisere nokre folkeviser og dramatisere anna folkedikting
få røynsle i å vere aktivt med i meir formelle møte og diskusjonar, bli kjende med omgrepa innlegg og replikk, ta notat og lage referat frå diskusjonar
diskutere innhaldet og verkemiddel i ungdoms- og underhaldningsprogram i radio og fjernsyn
arbeide med intervjuteknikk, registrere kroppsspråk, stemningar og liknande, og leggje til rette materialet til skriftleg tekst
dikte fantastiske forteljingar og prøve ut ulike personlege forteljemåtar
få noko røynsle i å lytte til svensk og dansk språk

Lese og skrive

I opplæringa skal elevane

fordjupe seg i lesing over tid, til dømes leseprosjekt. Lese bøker og korttekstar som blant anna tek opp tema dei unge er opptekne av, og som kan vere viktige for identitetsutviklinga deira
lese eit utval omsette eddadikt og utdrag av sagalitteraturen. Lese tekstar av forfattarar som til dømes Petter Dass, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel. Arbeide med eventyr innsamla av Asbjørnsen og Moe, nokre segner, eventuelt eventyr og segner med lokal tilknyting, mellom anna samiske segner av til dømes Just Quigstad
lese noveller av forfattarar som til dømes Johan Borgen, Torborg Nedreaas, Tarjei Vesaas og eit utval tekstar med vekt på spenning og fantasi, der svenske, danske og omsette tekstar, mellom anna samiske, skal vere representerte. Skrive forteljingar og noveller, også med utgangspunkt i eiga røynsle og eigne opplevingar, og arbeide med litterære verkemiddel
arbeide med teikneseriar, vurdere tekst og bilete, også med vekt på det estetiske, lage teikneseriar sjølv og prøve ut noko av kunnskapen sin om sjangeren. Arbeide med biletbøker, kunstbilete og plakatar
skrive utgreiingar, debattinnlegg og artiklar til ulike mottakarar. Vere aktivt med i å finne skrivetema som engasjerer. Oppleve at lesing og skriving utfyller kvarandre også i fagleg arbeid, og erfare verdien av idémyldring, stikkord, tankekart, spørsmål og liknande
vidareutvikle evna til å vurdere sine eigne tekstar og til å gi tekstspesifikk og konstruktiv tilbakemelding. Drøfte vurderingskriterium. Ta vare på eigne tekstar for å kunne dokumentere og vurdere si eiga skriftspråksutvikling, og bruke logg til refleksjon og kommunikasjon
byrje å bruke sidemål som arbeidsspråk, arbeide med teiknsetjing og arbeide grundig med å tileigne seg korrekt ortografi i hovudmåle
vidareutvikle handskrifta si mot ei personleg og formålstenleg skrift som er god å lese
lære litteratursøking, omskriving og redigering av tekst, til dømes ved bruk av informasjonsteknologi. Kunne få ta ansvaret for variert bruk av skulebiblioteket

Kunnskap om språk og kultur

I opplæringa skal elevane

arbeide med den nasjonale skriftkulturen fram til rundt 1850 og få innsikt i utviklinga av språk og skrift gjennom å arbeide med tekstar frå denne perioden. Sjå litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og setje litteratur og forfattarar inn på ei tidslinje
finne ut noko om korleis talemålet i Noreg har endra seg og kva som har påverka talemålsutviklinga. Bli kjende med språkarbeida til Ivar Aasen og Knud Knudsen og utviklinga av nynorsk og bokmål
studere sjangertrekk i dei episke tekstane dei arbeider med. Undersøkje variasjonen i ein episk sjanger, drøfte kva som kjenneteiknar ein god sakprosatekst, og også vurdere dei estetiske sidene. Granske språket vi bruker når vi skriv eit intervju, til dømes direkte og indirekte tale, verbtider og verbbruk og måtar å flette inn personskildring på
granske setningsstruktur og former for tekstbinding på ulike tekstnivå, også i elevtekstar, eksperimentere med å kombinere enkle setningar til samansette
arbeide med å bli medvitne om si eiga munnlege språkutvikling, skaffe seg opplysning om si eiga munnlege språkutvikling og sjå ho i samanheng med kunnskap om språkutvikling hjå barn